Novelle!

Publisert:
22.10.2009
11:54
Novellen min, er ikke ferdig. Jeg er blitt inspirert av Jo Nesbø sine bøker om Harry Hole poliietterforskeren som er med i alle bøkene hans.

Her er novellen jeg har skrevet:



Martin var på vei til jobb en kald desember morgen. Snøen falt som høstblad fra trærne og klistret seg til den våte bakken. Klokka var 8.30, rushtrafikken var i ferd med å roe seg. Han gikk langs Karl Johan, plutselig ut av intet fikk han øye på en lang gjenstand som så ut som en fot.  Martin begynte å småløpe bort til gjenstanden. Han ble forskrekket, det var ett lik som lå der, et lik! En mann i 30 årene tippet Martin. Mannen hadde flenger i ansiktet og lå der helt beskjedent i mørket av smuget. Han hadde på seg en dongeribukse, en hvit t-skjorte og joggesko. Håret hans var klistret til ansiktet, øynene var vidåpne og munnen hadde et sår på siden noe som kunne være tegn på at han hadde fått seg en på tygga.

 Han ringte til politiet, de sa han skulle bli der han var til de var kommet bort. Det var noe merkelig med stemmen til politimannen.

Snøen var nå blitt til en snøstorm, en svak snøstorm som svidde i øynene til Martin i det han satte seg på huk for å se nærmere på de såkalte knivstikkene mannen hadde i brystet, det var også blåmerker på halsen noe som tydet på forsøk på kveling.

Martin ventet i mange timer, ingen kom. Det gikk to timer, ingen å se, bare en liten markmus som pilte ned i sprinklene til kloakken på andre siden.

Han ble utålmodig. Martin la et gammelt teppe som han fant innerst i smuget å la over liket. Han begynte å løpe ned Karl Johan. Klokka var nå halv 11, men ikke en eneste sjel i gata. Det var ikke vanlig at en ikke så en eneste person på Karl Johan.

Martin kom ned til politistasjonen som lå bak Oslo City det store kjøpesenteret som han husket at han hadde vært på én gang, den gangen han skulle kjøpe julepresang til søsteren sin, hun hadde ønsket seg en Levis bukse.

Han kom inn til skranken hvor en liten rund dame satt. Hun hadde brunt kort hår og så veldig avslappa ut. Martin begynte å snakke, han hadde ikke kontroll på hvor fort han snakket. Han svettet og ble likblek i ansiktet da politidamen sa at de hadde ikke tatt imot noe samtale fra han. Martin fikk hakeslepp. Han styrtet ut av politistasjonen og begynte å løpe mot smuget igjen hvor liket lå.

Forslag til tittel?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits